Å vandre i sirkel er ikke uansvarlig – Pust
Meditasjon i alt du tenkjer, i kvar pust, i alt vi er
Meditasjon i alt du tenkjer, i kvar pust, i alt vi er
Handlevogn 0

Å vandre i sirkel er ikke uansvarlig

Sjamanen er den som elsker regler og rutiner.  Hvor mange ganger setter ikke sjamanen i gang med nøyaktige timeplaner for sin dag, og kan hende greier han eller hun å følge planene også, en dag, en uke, ja med viljestyrken kan hende så mye som en måned, eller i alle fall tre uker, men da er det heldigvis et nytt scenario, en ny blomster, et nytt menneske, et nytt emne som har fanget vår interesse.  Sjamanen har fått nysgjerrighetens og lystens gen.

 I vårt samfunn er dette en uting og noe som må lukes bort.  I de stedfaste bondesamfunnene i det kalde nord, var det nødvendig at skomakeren ble ved sin lest.  Vi skal ha respekt for at dette var den enste måten å være i bofaste samfunn i kulden.  Der var ikke plass til så store sprell.

I dag har vi med ett fått Norwegian og charterturer og muligheter og byer, og vi farer omkring som våryre barn i Europa, i verden, med penger og søkende blikk, vi nordmenn.  Noen verre enn andre, mer uansvarlige, noen som aldri tar til vettet og får et kontor med tittel på døra og trygg polstring i kontorstolen.  Dette er sjamanene.  På en eller annen måte slår vi oss ikke til ro.  Det er jo nomaden i blodet, ikke nødvendigvis lopper eller sigøyneren i oss, men blodet, opplevelsene, farten , reisene, århundrer med stillesittende mørke og dype sjelekontrakter som nå skal løses opp i.

Og for en jobb vi har satt oss fore.  Fulle av overmot satt vi nok fremst i klasserommet ved Guds nåde og rakte opp hånden på nytt og på nytt, "jeg greier det", "jeg greier den også", "og den", den flinke eleven som gjør alt for at Gud skal like oss, så vi har ingen andre å skylde på enn oss selv. På den andre siden kan hvem som helst prøve en dag i våre sko, og når vi neste dag sier farvel og drar ut i verden, eller på kurs, eller blir skuespiller i en film, eller sitter og er deprimert fordi vi må det, akkurat nå, så er det faktisk vårt ansvar, vår reise.  Når vi bli diagnostisert fordi vi ikke passer inn, er det ikke vårt ansvar, men ditt, samfunnet som har blitt litt for trangt.

Sjamanen elsker orden, elsker timeplaner, elsker harmoni og forutsigbarhet.  Men nysgjerrigheten, lysten på livet og trangen til å la verden strømme gjennom oss for å høste erfaringer er enda større.  Derfor legger vi bak oss prosjekter, derfor blir vi sett på som rastløse og igangsettere som aldri ferdigstiller.  Det er ikke sant.  Veldig ofte setter vi i gang prosjekter som andre fullfører.  Det er nemlig slik at i den sjamanistiske tid arbeidet menneskene i sirkel, i klaner, og det var ikke nødvendig at den samme personen gjorde alt arbeidet. Så vær takknemlig for sjamanens drømmer, visjoner, store ord og vakre fortellinger, la deg inspirere av sjamanens pust, av sporene etter sjamanens vesen, av smilet som henger på leppene dine etter at sjamanen har sjarmert seg gjennom rommet, eller av tårene og medfølelsen som sjamanen har vakt i deg. Av hatet som du kanskje føler mot denne fangede personen, som i realiteten er hatet du føler mot ditt eget fengsel. Sjamanen er åpen, sårbar og bestandig et speil inn i ditt eget indre.  Gå i skjønnhet, sitt i ditt indre i fredelig observasjon av storm og stillhet. Det er ditt ansvar å bestemme hvem du er, om du parallellt med ditt sinn skal være en å stole på, eller en som bruker sjamanens vesen til å manipulere eller sno deg unna forpliktelser.  For  det er også en realitet av det hører til sjamanens arketyp.  Kanskje fordi vi så sterkt eier stoltheten og pliktens visdom.  Din jobb er å leve slik at du kan holde dine løfter, og være trofast mot menneskene du elsker, mot kontrakter du har inngått. Dette er sjamanens innerste vesen.  I kjærlighet.  I frihet, så lær deg å leve med ditt sinn slik at du kan ferdes trygt, vær forsiktig men vær ikke så forsiktig at reisen og opplevelsen blir druknet i bekymringer.  Grip dagen, lev den med ansvar. Namaste


Eldre post Nyare post


Legg igjen kommentar

Kommentarar må godkjennast før dei vert posta